Hver historie om et menneske langt hjemmefra er en historie om søken: etter trygghet, ro og, til syvende og sist, Gud. Fader Andrii Pinchuk, prest i Misjonen, deler et minne om et spesielt møte som minner oss på hvorfor vår reise gjennom de norske lokalsamfunnene er så viktig.
Et møte på tvers av år og grenser
«Vi møtte denne kvinnen for første gang i Kherson i 2022. Den gang, midt i angst og usikkerhet, hjalp hun selvoppofrende til i kirken med å dele ut humanitær hjelp til de trengende. Tiden gikk, og skjebnen førte henne til den vakre, men fjerne kommunen Otta i Norge.»
Hun har nå bodd her i over tre år. Selv om livet i Norge har vært fredelig og stabilt, bar hun på et dypt savn i sjelen — i løpet av alle disse årene hadde hun ikke hatt mulighet til å krysse terskelen til en ortodoks kirke eller delta i felles bønn. Som et menneske vant til å leve i fellesskap og bønn, lengtet hun utrolig mye etter følelsen av enhet rundt Kristi kalk.
Misjonen: Fra samfunn til samfunn
Det er nettopp for slike mennesker — de som tørster etter levende fellesskap med Gud — at vi legger bak oss hundrevis av kilometer. Vi reiser gjennom Norge fra fylke til fylke, fra kommune til kommune. Vårt mål er at enhver ukrainer, uansett hvor de har bosatt seg, igjen skal få føle Guds nærvær og Hans grenseløse kjærlighet under den etterlengtede hellige liturgien.
Vi gjenoppretter båndene i vårt ortodokse fellesskap!
Noe å tenke på
Gudstjenesten er en gave vi ofte tar for gitt, helt til vi mister den… Derfor henvender vi oss til alle: Ikke la muligheten til å komme til kirken gå fra deg mens du har sjansen. Kom, la oss dele gleden over eukaristien og støtte hverandre!
