Herre, i fastens dager står jeg for Deg i sjelens sorg.
Syndene tynger.
Knust av dem kan jeg ikke løfte mine øyne mot himmelen.
Det finnes ikke frimodighet i meg til å be til Deg:
profetien har stilnet,
Evangeliet har blitt stille i meg,
bønnen har stanset.
For alt er dekket av syndens skorpe,
ufølsomhetens hud,
stolthetens skjell.
Jeg står for Deg i enkelhet og åndelig fattigdom.
Fra dypet, mens jeg synker i synd, roper jeg til Deg: miskunn Deg!
Jeg roper til Deg som de evangeliske blinde: miskunn Deg over meg!
Jeg slår meg for brystet som tolleren: Gud, vær meg synder nådig!
Jeg ber som den fortapte sønn: ta meg imot blant Dine tjenere, for jeg er ikke verdig til å kalles Ditt barn.
Stille ber jeg Deg som røveren: kom meg i hu, Herre, i Ditt rike.
Jeg ber om én ting – en dyp, sann og forvandlende anger og tilgivelse.
Jeg roper til Deg og ber om miskunn.
Miskunn Deg over meg!
Forny mitt hjerte og rens det fra all synd.
Tvett meg ren – og jeg skal bli hvitere enn snø.
Gi meg, som den fortapte sønn, en ny og lys kledning av renhet.
Gi meg også nye og sterke sko, så de kan verge meg mot den gamle slangens – djevelens – brodd.
Og send meg Den Hellige Ånds nåde – den som tenner, forvandler
og gir kjærlighet til alle og alt.
Amen.
Forfatter — f. Andrii Pinchuk
