Årets påskereise førte meg gjennom de vakre kommunene Vinje, Fyresdal, Rollag og Sogndal. Dette var en ekte apostolisk reise, fylt med nye møter og sterke livshistorier. Her møtte jeg hele Ukrainas geografi: mennesker fra alle hjørner av vårt hjemland, med øyne som stråler av tro og hjerter som brenner av håp og kjærlighet. En spesiell glede var det at ikke bare ukrainere deltok i våre ortodokse gudstjenester, men også nordmenn og afrikanere, noe som skapte en sann universell høytidsstemning.
Jeg har gjort meg en interessant liten observasjon som varmer hjertet. Tidligere, når jeg velsignet påskebrød hjemme i Ukraina, kjente jeg ofte igjen vareutvalget fra de store supermarkedene. Her i Norge er situasjonen en helt annen. Siden man ikke får kjøpt ferdige påskebrød (paska) i butikkene, har ukrainerne i stor grad vendt tilbake til røttene. Noen har hentet frem bestemors hemmelige oppskrifter, mens andre har utforsket moderne varianter. Under velsignelsen frydet øyet seg over mangfoldet av kreativitet. Hver paska her er et lite mirakel, bakt med egne hender, bønn og en tanke på hjemlandet.
