Lovens kraft er svekket, evangeliet har stilnet, gode tanker har forstummet, Guds stemme høres ikke, Kristus er ikke å se i livets storm.
Jeg opplever minutter, timer og dager hvor jeg ikke har styrke til å leve, hvor mørket sluker sjelen, hvor hjertet fylles av sorg, hvor skipet av mitt kristne håp knuses mot ondskapens og grusomhetens skjær i denne verden.
Men nettopp da, Herre, er Du nærmere enn noen gang. For nettopp denne tiden – tiden med mørke og sorg – går forut for morgengryet. Og et sted midt i dette mørket rekker Du ut Din hånd og sier:
– Gå med Meg. Og vær ikke redd.
Og nå står jeg for Deg i sorg og ber: Rekk ut Din hånd til meg.
La sterk tro vokse i meg.
Gi meg Ditt håp.
Løft meg opp med Din kjærlighet.
Skjul ikke Ditt ansikt for meg, for jeg sørger. Skynd Deg å høre meg. Ta vare på min sjel og frels den.
(Salme 68:18-19, 30, 33)
For det finnes ingen annen trøst og glede enn Deg.
Som hjorten lengter etter rennende bekker, slik lengter min sjel etter Deg, Gud!
(Salme 41:2)
Min sjel hungrer etter Din nåde. Hør meg og utøs over meg Dine rike gaver.
Og vær med meg alle mine levedager. Velsign alle mine veier!
Velsign mine hender og alt jeg gjør.
Velsign mine tanker og inspirer meg til gode gjerninger i Ditt navn!
Amen.
Forfatter: fr. Andrii Pinchuk
