Denne dagen i Sykkylven ble en sann feiring av enhet og lys. Vi samlet oss igjen — gamle venner som har blitt som familie, og nye bekjentskaper som ble med i fellesskapet vårt for første gang.
Vår felles bønn var spesielt inderlig. Etter den hellige nattverden forrettet vi den store vannvelsignelsen, slik at alle kunne ta med seg en del av denne velsignelsen hjem til sine egne hus. Deretter fulgte en varm teselskap og en lang, dyp samtale om hva det egentlig innebærer å være en kristen i dagens verden, og hvordan vi kan bære troens lys gjennom hverdagens gjøremål.
Selvfølgelig ble det også sunget tradisjonelle julesanger, som klang så vakkert under hvelvingene i den norske kirken. Tiden fløy av gårde, og vi skiltes ikke før kl. 22.00, fylt med styrke og håp.
Vi retter en hjertelig takk til Den norske kirke i Sykkylven for deres gjestfrihet og urokkelige støtte til fellesskapet vårt.
