Dette var den aller første ortodokse liturgien i denne kommunen. Troende fra den ukrainske ortodokse kirke (UPC) som bor i området, kom sammen til gudstjeneste. Etterpå drakk vi te og hadde gode samtaler om skriftemål og nattverd, organisering av menighetslivet, samt systematiske gode gjerninger og frivillige prosjekter — og hvordan man best kan strukturere disse.
I løpet av min tjeneste her i dette skandinaviske landet møter jeg ikke bare ukrainere på våre ortodokse gudstjenester. Det var en glede å ønske velkommen både nordmenn, polakker, colombianere og folk fra de baltiske landene. Vi prøver gradvis å inkludere andre språk i liturgien. For eksempel, når det er nordmenn til stede på vår ukrainske ortodokse gudstjeneste, dobler vi bønnene i den store ektinien samt lesningene fra Apostlenes gjerninger og Evangeliet på norsk.
Her er et av våre bønnerop fra den store ektinien:
«For de som forsvarer Ukraina ved fronten, de sårede og savnede, fangene og deporterte, de bortførte barna, enkene og foreldreløse, flyktningene og de fordrevne, medisinsk personell og energiarbeidere, alle som lider og har lidd under den store krigen, for de som reiser, de syke og deres frelse, la oss be til Herren.»
Så, hvis du bor i Norge og drømmer om ortodokse gudstjenester i din hjemby — da vet du hvem du skal skrive til.
Foran oss ligger mange flere misjonsreiser gjennom Norge for å bygge opp og tilrettelegge livet i de ortodokse menighetene her i landet.
