🇳🇴
Hans Eminense Metropolitt Cleopas av Sverige og hele Skandinavia
Episkopal encyklika for Den store torsdag
9. april 2026
Kjære høyt elskede brødre og søstre i Kristus,
kjære barn,
På denne høytidelige og hellige kvelden, Den store torsdag, står vi ved terskelen til vår Herres lidelse. I kveld inviterer Kirken oss ikke bare til å minnes den siste nattverd, men også til å tre åndelig inn i mysteriet om Kristi lidelse, forutsagt århundrer før den fant sted.
Blant profetenes stemmer taler ingen med slik dybde om lidelsen som profeten Jesaja. Hans ord, skrevet lenge før Kristi komme, opplyser veien som fører til korset.
Profeten sier: «Han ble foraktet og forkastet av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med lidelse». I disse ordene kjenner vi igjen Kristus — forlatt, misforstått og forrådt.
Denne natten blir Han overgitt, fornektet og forlatt alene. Den lidende tjener fra Jesaja er ikke en fjern skikkelse; det er Jesus selv, som frivillig trer inn i menneskelig smerte. Jesaja fortsetter: «Sannelig, våre sykdommer tok Han på seg, og våre smerter bar Han».
Lidelsen er ikke bare en hendelse av smerte; den er en handling av kjærlighet. Kristus lider ikke for seg selv, men for oss — for våre synder, våre byrder, vår brutt tilstand. Hvert slag, hver hån, hvert øyeblikk av smerte bæres for verdens frelse.
Profeten sier enda tydeligere: «Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår er vi blitt helbredet».
Her ser vi korset ikke som nederlag, men som seier. Gjennom lidelse kommer helbredelse; gjennom offer kommer frelse.
Jesaja forutsier også Kristi stille utholdenhet: «Som et lam som føres bort for å slaktes, og som en sau som er stum foran dem som klipper den, slik åpnet Han ikke sin munn».
I prøvelsene som følger denne natten, gjør Jesus ikke motstand. Han forsvarer seg ikke. Hans stillhet er ikke svakhet, men guddommelig lydighet — en overgivelse til Faderens vilje.
Til slutt åpenbarer profeten dybden i dette mysteriet: «Han utøste sitt liv til døden… og bar manges synd».
Lidelsen er det fullkomne offer. Kristus gir seg selv helt og fullt, uten å holde noe tilbake, slik at mennesket kan forsones med Gud.
Når vi betrakter disse profetiske ordene, forstår vi at korset ikke var et historisk uhell, men en del av Guds evige frelsesplan.
Det Jesaja så i skygge, ser vi nå i fylde.
La oss i kveld nærme oss dette mysteriet med ærefrykt og takknemlighet. La oss reflektere over kjærligheten som førte Kristus til korset, og spørre oss selv: hvordan svarer vi på en slik kjærlighet?
Må vi lære å bære våre egne kors med tro.
Må vi omfavne ydmykhet, tålmodighet og tilgivelse.
Og må vi aldri glemme at gjennom Hans lidelse er evig liv gitt oss.
Med hjertelige faderlige ønsker om en velsignet påske
† Metropolitt Cleopas av Sverige og hele Skandinavia Cleopas
🇬🇧
His Eminence Metropolitan Cleopas of Sweden and All Scandinavia
Episcopal Encyclical for Holy Thursday
April 9, 2026
Dearly Beloved Brothers and Sisters in Christ,
Beloved children,
As we gather on this solemn and sacred evening of Holy Thursday, we stand at the threshold of the Passion of our Lord. Tonight, the Church invites us not only to remember the Last Supper, but also to enter spiritually into the mystery of Christ’s suffering, foretold centuries before it came to pass.
Among the voices of the prophets, none speaks with such profound clarity about the Passion as the Prophet Isaiah. His words, written long before the coming of Christ, illuminate the path that leads to the Cross.
The prophet declares: “He was despised and rejected by people; a man of sorrows and acquainted with grief.” In these words, we recognize Christ, abandoned, misunderstood, and betrayed.
On this very night, He is handed over, denied, and left alone. The suffering Servant of Isaiah is no distant figure; He is Jesus, who willingly enters into human pain. Isaiah continues: “Surely He has borne our griefs and carried our sorrows.”
The Passion is not merely an episode of suffering; it is an act of love. Christ does not suffer for Himself, but for us; for our sins, our burdens, our brokenness. Every lash, every insult, every moment of agony is borne for the salvation of the world.
The prophet speaks even more vividly: “He was wounded for our transgressions, He was bruised for our iniquities; the chastisement of our peace was upon Him, and by His stripes we are healed.”
Here, we see the Cross not as defeat, but as victory. Through suffering comes healing; through sacrifice comes redemption.
Isaiah also foretells the silent endurance of Christ: “Like a lamb led to the slaughter, and like a sheep before its shearers is silent, so He opened His mouth not.”
In the trials that follow this night, Jesus does not resist. He does not defend Himself. His silence is not weakness, but divine obedience; a surrender to the will of the Father.
And finally, the prophet reveals the depth of this mystery: “He poured out His soul unto death… and bore the sin of many.”
The Passion is the ultimate offering. Christ gives Himself completely, holding nothing back, so that humanity might be reconciled with God.
As we contemplate these prophetic words, we realize that the Cross was not an accident of history, but part of God’s eternal plan of salvation.
What Isaiah saw in shadow, we now behold in fullness.
Tonight, let us approach this mystery with reverence and gratitude. Let us reflect on the love that led Christ to the Cross, and let us ask ourselves: how do we respond to such love?
May we learn to carry our own crosses with faith.
May we embrace humility, patience, and forgiveness.
And may we never forget that through His suffering, we are given life eternal.
With heartfelt paternal wishes for a blessed Easter,
† Metropolitan Cleopas of Sweden and All Scandinavia
